Klokka er litt over sju, og den første bilen står på bukken. En mekaniker henter bremserens, en annen fyller spylervæske, og ved arbeidsbenken står en sprayboks uten kork. Ingen av produktene er nye, men det betyr ikke at alle vet hvordan de skal brukes trygt.
Et stoffkartotek på bilverkstedet skal gi dere riktig sikkerhetsinformasjon om kjemikaliene dere bruker. Det må være oppdatert og tilgjengelig for dem som gjør jobben. Men dokumentene alene gjør ikke arbeidet trygt. Dere må også vurdere bruken og få nødvendige tiltak inn i arbeidsdagen.
Stoffkartotek bilverksted: dette må være på plass
Start med det dere faktisk har. Ikke innkjøpslista fra i fjor. Gå innom løftebukkene, delelageret, vaskeplassen og skapet med produktene som «kan være greie å ha».
Forskrift om utførelse av arbeid stiller krav til stoffkartotek for farlige kjemikalier som brukes eller dannes i virksomheten. For vanlige merkepliktige verkstedprodukter vil sikkerhetsdatabladet være en sentral del av kartoteket. Det skal være på norsk og gjelde akkurat produktet dere har, ikke bare en lignende bremserens fra samme merke.
Et brukbart stoffkartotek må gjøre det enkelt å finne:
- Produktet, med navn som stemmer med etiketten.
- Riktig og oppdatert sikkerhetsdatablad.
- Informasjon om farer, førstehjelp, lagring og vernetiltak.
- Produktene som brukes på den aktuelle arbeidsplassen.
Arbeidstakerne skal ha tilgang og få opplæring i å bruke informasjonen. Hvis bare daglig leder kan logge inn, har dere en flaskehals. Den blir særlig merkbar når daglig leder er på ferie.
Digital tilgang kan fungere godt. Test likevel løsningen fra verkstedgulvet. Kan en nyansatt finne riktig datablad uten å ringe noen? Ha også en løsning for nødvendig informasjon ved strøm- eller nettutfall.
Spray og bremserens: vurder hvor og hvordan dere sprayer
Bremserens brukes gjerne i korte omganger. Litt på en del, litt på en klut, litt til fordi det fortsatt sitter fett igjen. Summen av slike jobber kan gi mer eksponering enn dere først tenker.
Se på arbeidsmåten. Sprayer mekanikeren rett foran ansiktet? Foregår jobben under bilen? Brukes det mye produkt i et lite rom? Er det andre som puster inn damp eller spraytåke fra arbeidet?
Mange sprayprodukter er svært brannfarlige. Andre har en annen sammensetning og andre farer. Ikke overfør vurderingen fra én boks til den neste bare fordi begge heter bremserens.
For bremserens, rustløser og smørespray bør dere avklare:
- Om produktet kan brukes lenger unna ansiktet og med mindre sprøytetåke.
- Om ventilasjonen er tilstrekkelig, og om dere trenger punktavsug.
- Om det finnes tennkilder, varme flater eller varmt arbeid i nærheten.
- Hvilke hansker og hvilken øyebeskyttelse som passer til produktet og jobben.
- Hvordan bokser og tilsølte kluter skal håndteres etter bruk.
«Bruk hansker» er ikke en ferdig instruks. Hanskemateriale og gjennombruddstid må passe kjemikaliet og kontakttiden. En tynn engangshanske er ikke automatisk egnet fordi den ligger nærmest.
Bruk særlig avsnitt 2, 4, 7 og 8 i sikkerhetsdatabladet. Der finner dere fareopplysninger, førstehjelp, håndtering, lagring og eksponeringskontroll. Guiden Forstå sikkerhetsdatabladet viser hvordan dere finner fram uten å lese alt fra start hver gang.
Lakk og herder: små reparasjoner trenger også en vurdering
En liten lakkskade kan gi en kort jobb. Det betyr ikke nødvendigvis lav risiko. Sprøyting kan gi innånding av både damp og sprøytetåke, og hudkontakt kan være viktig for enkelte produkter.
Har dere tokomponentlakk, må både base og herder være med i oversikten. Det samme gjelder tynner og rengjøringsmidler. Databladet til basen forteller ikke nødvendigvis hvilke farer herderen har.
Noen herdere inneholder diisocyanater. For industriell og yrkesmessig bruk av produkter med minst 0,1 vektprosent diisocyanater gjelder særskilte krav til dokumentert opplæring etter REACH. Sjekk produktinformasjonen og om bruken deres omfattes. Se også Diisocyanater: Kurs, krav og sjekk av lageret.
Vurder hele jobben, ikke bare selve sprøytingen:
Blanding og dosering.
Påføring eller sprøyting.
Tørking og herding.
Rengjøring av utstyr.
Håndtering av rester og avfall.
Avsug, egnet arbeidsområde og riktig arbeidsmetode må vurderes før dere baserer sikkerheten på personlig verneutstyr. Åndedrettsvern skal velges ut fra produktet og eksponeringen. En tilfeldig maske fra hylla er ikke en plan.
Har dere også epoksylim til reparasjoner, må det vurderes særskilt. Unngå hudkontakt, og ikke bruk løsemidler til å vaske kjemikalier av hendene.
Spylervæske: sjekk forskjellen på konsentrat og ferdigblandet
Spylervæske ser ofte mindre dramatisk ut enn lakk og bremserens. Den kommer gjerne i en kanne som minner om andre hverdagsprodukter. Likevel kan særlig konsentrat være brannfarlig og kreve tiltak ved lagring og påfylling.
Sjekk om sikkerhetsdatabladet gjelder konsentratet eller den ferdigblandede varianten. Produktnavn og variant må stemme. Ikke anta at faremerking og anbefalte tiltak er like.
På et verksted kan den største utfordringen være selve håndteringen. En tung kanne skal løftes, væsken treffer kanten av påfyllingen, og sølet havner på gulvet.
Gjør jobben enklere:
- Bruk egnet helletut, trakt eller pumpe.
- Unngå sprut mot øyne og hud.
- Hold emballasjen lukket når den ikke er i bruk.
- Merk beholdere dere tapper over på, slik at innhold og farer er tydelige.
- Ha egnet utstyr og en kjent rutine for søl.
En gammel brusflaske skal ikke få ny karriere som kjemikaliebeholder.
Se også på lagerplassen. Følg opplysningene om temperatur, tennkilder og materialer produktet ikke skal lagres sammen med. At kannene får plass under benken, er ikke en lagringsvurdering.
Gjør kjemikaliearbeidet til en fast verkstedrutine
Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og vurdere risikoen ved kjemikaliearbeidet. Sikkerhetsdatabladet beskriver produktet. En risikovurdering må beskrive hva som skjer hos dere.
Samme bremserens kan brukes noen ganger i uka ved én arbeidsstasjon og gjentatte ganger gjennom dagen ved en annen. Mengde, hyppighet, ventilasjon og arbeidsstilling påvirker vurderingen. Ta med mekanikerne. De vet hvor det spruter, og hvilke rutiner som er vanskelige å følge.
En enkel arbeidsrekkefølge er:
Rydd og registrer. Finn produktene, avklar hva som brukes, og lever unødvendige rester til riktig avfallsmottak.
Kontroller databladene. Sjekk produktnavn, leverandør og variant. Be om oppdatert sikkerhetsdatablad ved behov.
Beskriv jobbene. Noter hvem som bruker produktet, hvordan, hvor ofte og omtrent hvor mye.
Bestem tiltak. Avklar arbeidsmetode, ventilasjon, oppbevaring, verneutstyr og håndtering av søl.
Fordel ansvar. Bestem hvem som følger opp tiltakene, og når de skal være gjennomført.
Følg opp endringer. Nytt produkt, ny arbeidsmåte eller nye fareopplysninger skal utløse en ny sjekk.
Vurder også substitusjon: Kan dere velge et mindre farlig produkt eller en metode som reduserer eksponeringen? Se på hele jobben. Et alternativ er ikke nødvendigvis bedre hvis dere må bruke langt mer eller spraye dobbelt så lenge.
Gi én person ansvar for å vedlikeholde oversikten, og sørg for en stedfortreder. Avtal at nye kjemikalier sjekkes før de tas i bruk. Da slipper dere at innkjøpsrutinen består av «den var på tilbud».
Kort oppsummert
- Kartlegg produktene ved arbeidsplassen, ikke bare dem som står på innkjøpslista.
- Sørg for riktige sikkerhetsdatablader som de ansatte faktisk får tak i.
- Vurder hvordan spray, bremserens, lakk og spylervæske brukes hos dere.
- Gjør tiltakene konkrete, og sjekk nye produkter før de tas i bruk.