Bremserensen står på benken, og mekanikeren har allerede begynt å spraye. Du sitter med et skjema som spør etter sannsynlighet, konsekvens og en farge. Søket «risikovurdering kjemikalier mal» ga deg flere skjemaer, men ikke svar på hva du faktisk skal skrive.
Det korte svaret: Vurder arbeidsoppgaven, ikke bare kjemikaliet. Beskriv hvordan produktet brukes, hvor mye som brukes, og hvordan folk kan få det i seg eller på seg. Deretter bestemmer dere tiltak og vurderer om jobben kan utføres forsvarlig. Malen skal holde orden på dette. Den skal ikke bli en egen arbeidsoppgave.
Risikovurdering kjemikalier mal: Dette må du få med
Forskrift om utførelse av arbeid krever at arbeidsgiver kartlegger og vurderer risiko ved arbeid med kjemikalier. Vurderingen skal blant annet ta hensyn til kjemikalienes egenskaper, arbeidsforholdene og eksponeringen. Den skal dokumenteres og oppdateres når endringer gjør det nødvendig.
Det betyr ikke at alle må bruke samme skjema. Omfanget må passe til arbeidet og farene. Du trenger heller ikke en bestemt fargeskala for å beskrive risiko forståelig.
En praktisk mal bør ha plass til dette:
- Arbeidsoppgave: Hva gjøres, hvor og av hvem?
- Produkt og fare: Hvilke kjemikalier brukes, og hvilke farlige egenskaper har de?
- Bruk og mengde: Hvordan brukes produktet, hvor mye og hvor ofte?
- Eksponering: Hvordan kan ansatte bli utsatt, og hvor lenge?
- Eksisterende tiltak: Hva beskytter faktisk i dag?
- Vurdering og nye tiltak: Er beskyttelsen tilstrekkelig? Hva må endres?
- Oppfølging: Hvem gjør hva, innen når, og når skal effekten kontrolleres?
Knytt vurderingen til riktig produkt og sikkerhetsdatablad i stoffkartoteket. Noter også dato og hvem som deltok. Den som gjør jobben, bør være med. Vedkommende vet gjerne at avsuget står i veien og derfor blir skjøvet til side.
Trenger du hjelp med selve rekkefølgen, finner du en mer detaljert gjennomgang i risikovurdering av kjemikalier steg for steg.
Beskriv bruken slik den foregår på gulvet
«Bruk av bremserens på verksted» er for upresist. Det kan bety en kort rengjøring med klut. Det kan også bety gjentatt spraying inn i trange hulrom, med hodet tett på.
Skriv heller noe i denne retningen:
Bremserens sprayes på demonterte metalldeler ved arbeidsbenken. Delene tørkes med klut. Arbeidet utføres flere ganger i løpet av dagen. Andre ansatte arbeider ved nabobenken.
Dette er et tenkt eksempel, ikke en ferdig vurdering. Men nå har du en arbeidsoppgave som kan undersøkes.
Gå gjennom jobben fra start til slutt. Ikke stopp ved selve påføringen. Blanding, omhelling, rengjøring og avfallshåndtering kan gi like viktig eksponering.
Ved epoksy kan hudkontakt oppstå når komponentene blandes, når verktøyet rengjøres og når noen tar på en tilsølt beholder. Ved lakkering er sprøyting en annen situasjon enn påføring med pensel. Sliping etterpå kan kreve en egen vurdering av støvet som dannes.
Spør også om det som skjer utenom normalen:
- Hva gjør dere hvis slangen lekker eller boksen velter?
- Hvem rengjør utstyret?
- Hvordan oppbevares brukte kluter og rester?
- Kan produktet komme i kontakt med andre kjemikalier?
Klorin må for eksempel ikke blandes med syreholdige rengjøringsmidler. Det kan frigjøre giftig klorgass. En god rutine må derfor si noe om hvilke produkter som ikke skal brukes sammen, ikke bare at ansatte skal være forsiktige.
Skill mellom lagret mengde og mengden som brukes
Antall liter på lager sier noe om lagring, brannfare og mulige søl. Det forteller ikke alene hvor mye en ansatt utsettes for under arbeidet.
Skill derfor mellom:
Mengde på lager: Hvor mye finnes samlet, og hvordan oppbevares det?
Mengde per arbeidsoperasjon: Hvor mye håndteres eller påføres hver gang?
Hyppighet og varighet: Hvor ofte skjer jobben, og hvor lenge varer den?
En liten sprayboks brukt tett ved ansiktet kan gi høy eksponering under oppgaven. En større, lukket beholder kan gi liten eksponering ved normal drift. Samtidig kan den større beholderen kreve andre tiltak mot lekkasje og utslipp.
Du trenger ikke late som forbruket er målt hvis det ikke er det. Skriv et begrunnet anslag, og merk det som anslag. Undersøk forbruket over noen vanlige arbeidsdager hvis mengden har betydning for vurderingen.
«Brukes ved behov» er sjelden godt nok. Er behovet én gang i måneden eller gjennom hele arbeidsdagen? Det er en forskjell som bør stå i skjemaet.
Liten mengde er heller ingen garanti for liten risiko. Enkelte stoffer kan gi alvorlig skade eller allergi ved begrenset kontakt. Mengden må alltid ses sammen med stoffets egenskaper og arbeidsmåten.
Vurder eksponering for luft, hud og øyne
Eksponering handler om kontakten mellom kjemikaliet og personen. Se etter innånding, hudkontakt og sprut i øynene. Vurder også om tilsølte hender kan føre kjemikalier til munnen, for eksempel ved spising eller bruk av snus.
Bruk sikkerhetsdatabladet aktivt. Avsnitt 2 beskriver farene, avsnitt 7 håndtering og lagring, og avsnitt 8 eksponeringskontroll og personlig verneutstyr. Avsnitt 10 er nyttig for å sjekke farlige reaksjoner. Se slik forstår du sikkerhetsdatabladet hvis opplysningene er vanskelige å tolke.
Ta med disse spørsmålene ut på arbeidsplassen:
- Dannes det damp, tåke, støv eller sprut?
- Er beholderen åpen, eller foregår arbeidet i et lukket system?
- Hvor nær utslippskilden er ansiktet?
- Fanges forurensningen opp av punktavsug?
- Kommer produktet på hud, klær, håndtak eller verktøy?
- Blir kollegaer, renholdere eller andre i nærheten utsatt?
«God ventilasjon» er ikke en beskrivelse du kan kontrollere. Skriv hva dere har, hvor avsuget er plassert, og hvordan dere vet at det virker. En åpen port er ikke nødvendigvis tilstrekkelig.
Lukt er heller ingen pålitelig målemetode. Noen stoffer merkes dårlig, og luktesansen kan venne seg til lukten. Hvis dere ikke har grunnlag for å vurdere eksponeringen, må dere skaffe det. Det kan bety hjelp fra bedriftshelsetjenesten og yrkeshygieniske målinger.
Velg tiltak som endrer jobben, og følg dem opp
Ikke begynn med hansker. Begynn med å spørre om kjemikaliet eller arbeidsoperasjonen kan fjernes. Deretter vurderer dere et mindre farlig produkt eller en arbeidsmåte som gir mindre eksponering. Dette er kjernen i substitusjon.
Videre kan aktuelle tiltak være lukket dosering, punktavsug, avskjerming og bedre rutiner. Personlig verneutstyr kommer i tillegg når risikoen ikke kan håndteres tilstrekkelig på andre måter.
Hansker må passe til det konkrete kjemikaliet og arbeidets varighet. «Bruk hansker» er ikke nok. Kontroller opplysningene i sikkerhetsdatabladet og hanskeleverandørens dokumentasjon. Åndedrettsvern må også velges ut fra stoffene, eksponeringen og arbeidsforholdene.
For bremserenseksempelet kan neste steg være å undersøke en rengjøringsmetode med mindre spredning til luft, kontrollere avsuget og avklare nødvendig hud- og øyevern. Hva som er tilstrekkelig, avhenger av produktet og forholdene på stedet.
Avslutt hver vurdering med en tydelig beslutning:
- Kan arbeidet fortsette med dagens tiltak?
- Må nye tiltak være på plass før arbeidet utføres?
- Trenger dere mer kunnskap før dere kan konkludere?
Skriv ansvarlig person og frist ved hvert tiltak. Vurder risikoen på nytt når tiltaket er gjennomført. Planlagt avsug beskytter ingen.
Et digitalt verktøy for risikovurdering kan samle opplysninger og oppfølging. Selve vurderingen må fortsatt bygge på jobben dere gjør. Ta den fram igjen når produkt, mengde, utstyr eller arbeidsmåte endres, og ved hendelser eller tegn på at tiltakene ikke virker.
Kort oppsummert
- Vurder arbeidsoppgaven, ikke bare navnet på kjemikaliet.
- Beskriv bruk, mengde, hyppighet og hvordan folk kan bli eksponert.
- Velg tiltak som reduserer faren og eksponeringen før du støtter deg på verneutstyr.
- Dokumenter konklusjonen, fordel ansvar og kontroller at tiltakene virker.