Inspektøren stopper ved arbeidsbenken og peker på en boks bremserens. «Hvordan bruker dere denne, og hvor finner jeg sikkerhetsdatabladet?» Du vet at dere har et stoffkartotek. Spørsmålet er om det stemmer med det som står på benken.
Når Arbeidstilsynet kommer på tilsyn med kjemikalier som tema, bør du kunne vise tre ting: hvilke kjemikalier dere har, hvordan dere har vurdert risikoen ved arbeidet, og hva dere gjør for å beskytte de ansatte. Dokumentasjonen må henge sammen med det som faktisk skjer på gulvet.
Spørsmålene varierer med bransje, arbeidsoppgaver og formålet med tilsynet. Dette er derfor ikke en fast spørreliste fra Arbeidstilsynet, men en praktisk gjennomgang av det du bør være klar til å vise.
Hva vil Arbeidstilsynet se ved tilsyn med kjemikalier?
Et naturlig utgangspunkt er oversikten over kjemikaliene. Inspektøren kan be om å få se stoffkartoteket og sammenligne innholdet med produkter i verkstedet, renholdsrommet eller lageret.
Da hjelper det lite at innkjøpslisten er ryddig hvis det står tre andre produkter under vasken.
Du bør kunne svare på:
- Hvilke kjemikalier bruker og oppbevarer dere?
- Hvor brukes de, og til hvilke oppgaver?
- Hvem bruker dem eller kan bli eksponert?
- Hvem sørger for at nye produkter blir vurdert og registrert?
- Hvordan håndterer dere produkter som er gått ut av bruk?
Ta med mer enn det dere kjøper på fast avtale. En sprayboks fra en lokal butikk, lakk til småreparasjoner og epoksy som brukes én gang i året, er også relevante.
Se dessuten på hva arbeidet danner. Sveiserøyk, slipestøv og avgasser kommer ikke nødvendigvis med et sikkerhetsdatablad, men kan likevel gi helsefarlig eksponering og må inngå i kartleggingen.
Som daglig leder trenger du ikke kunne alle produktnavn utenat. Du må derimot sørge for at oversikten finnes, at noen holder den ved like, og at ansvaret ikke bare er en muntlig avtale fra i fjor.
Kan de ansatte finne riktig sikkerhetsdatablad?
«Vi har sikkerhetsdatablad» er starten på svaret. Neste spørsmål er om databladet gjelder riktig produkt, er oppdatert og er tilgjengelig for dem som trenger det.
Forskrift om utførelse av arbeid stiller krav til stoffkartotek for farlige kjemikalier. Arbeidstakerne skal ha lett tilgang til opplysningene som er relevante for arbeidet deres. Et stoffkartotek må derfor fungere der kjemikaliene brukes, ikke bare på kontoret.
Inspektøren kan be om å få se databladet til et bestemt produkt. Det kan også bli aktuelt å spørre en ansatt hvordan vedkommende finner informasjon om farer, førstehjelp og nødvendig verneutstyr.
Prøv dette selv før tilsynet:
Velg et produkt fra arbeidsbenken.
Be en av dem som bruker det, finne sikkerhetsdatabladet.
Kontroller at produktnavn og leverandør stemmer.
Finn opplysningene om håndtering, eksponeringskontroll og førstehjelp.
Sjekk at tilgangen også fungerer når den vanlige kontaktpersonen er borte.
Det finnes ingen generell regel om at alle sikkerhetsdatablader utløper etter et bestemt antall år. Poenget er at dere har gjeldende informasjon og fanger opp relevante oppdateringer fra leverandøren.
Er databladene vanskelige å bruke, gir guiden til sikkerhetsdatabladets oppbygning hjelp til å finne de riktige opplysningene.
Har dere vurdert selve jobben, ikke bare produktet?
Et sikkerhetsdatablad beskriver produktets farer. Det forteller ikke alene hvor stor risikoen er når akkurat dere bruker det.
Derfor kan Arbeidstilsynet be om den skriftlige risikovurderingen av kjemikaliearbeidet. Kravet om å kartlegge farer, vurdere risiko og dokumentere arbeidet følger av arbeidsmiljøloven og er utdypet i forskrift om utførelse av arbeid.
Tenk på bremserens. Kortvarig bruk på en liten del ved egnet avsug er noe annet enn gjentatt spraying inne i et trangt rom. Produktet kan være det samme. Eksponeringen er det ikke.
En nyttig risikovurdering viser blant annet:
- Hvilken arbeidsoppgave som er vurdert.
- Hvilke farlige egenskaper kjemikaliene har.
- Hvordan eksponering kan skje, for eksempel ved innånding eller hudkontakt.
- Mengde, varighet og hvor ofte jobben utføres.
- Hvem som kan bli utsatt, også personer i nærheten.
- Hvilke tiltak som finnes, og om de er tilstrekkelige.
- Hva som må forbedres, med ansvarlig person og frist.
«Bruk hansker» er ikke en ferdig risikovurdering. Dere må også ha vurdert om arbeidet kan utføres med et mindre farlig produkt, en annen metode eller bedre tekniske tiltak.
Hvis eksponeringen ikke kan vurderes godt nok ut fra tilgjengelige opplysninger, kan det være nødvendig med målinger og faglig bistand. Ikke fyll kunnskapshullet med en grønn rute i skjemaet.
Se risikovurdering av kjemikalier steg for steg for en praktisk arbeidsrekkefølge.
Kan dere vise at tiltakene virker i praksis?
Inspektøren kan følge risikovurderingen ut i lokalet. Står det at lakkering skjer med avsug, må avsuget være tilgjengelig, fungere og faktisk brukes.
Det samme gjelder lagring, merking og verneutstyr. En flaske uten etikett blir ikke mindre problematisk fordi innholdet finnes i stoffkartoteket.
Vær klar til å vise:
- Hvordan kjemikalier lagres, og hvordan uforenlige produkter holdes atskilt.
- At beholdere er forsvarlig merket, også ved omfylling.
- Hvilken ventilasjon eller hvilket avsug dere bruker.
- Hvordan relevant utstyr blir kontrollert og vedlikeholdt.
- Hvor nødvendig verneutstyr og utstyr for søl og førstehjelp finnes.
Verneutstyret må passe til kjemikaliet og oppgaven. «Vi bruker engangshansker» sier lite om beskyttelsen ved arbeid med epoksy. Hanskemateriale, gjennombruddstid og bruksmåte må vurderes ut fra relevant produktinformasjon.
Arbeidstilsynet kan også spørre om dere har vurdert mindre farlige alternativer. Ved substitusjon bør dere kunne forklare hva som er vurdert, og hvorfor dere har valgt løsningen dere bruker. Et alternativ må vurderes samlet, ikke bare etter antall faresymboler.
Har dere oppdaget en mangel, vis hva dere gjør med den. En konkret tiltaksplan er nyttig dokumentasjon, men erstatter ikke nødvendige strakstiltak hvis arbeidet er farlig.
Vet de ansatte hva de skal gjøre, og kan dere vise det?
Rutiner på papir er ikke nok hvis de ansatte ikke kjenner dem. Inspektøren kan spørre hvordan opplæringen gjennomføres, og snakke med dem som utfører arbeidet.
En ansatt som bruker klorin, bør kjenne farene ved produktet og vite at det ikke skal blandes med andre rengjøringsmidler. En som arbeider med epoksy, må forstå hvordan hudkontakt forebygges, også når utstyr rengjøres.
Dokumenter hvem som har fått opplæring, når den ble gitt, og hva den omfattet. En signatur alene viser ikke om innholdet var relevant. Opplæringen må være forståelig og tilpasset oppgavene.
Før tilsynet kan du som daglig leder ta denne korte gjennomgangen:
Les varselet og finn fram dokumentasjonen Arbeidstilsynet ber om.
Avklar hvem som forklarer stoffkartotek, risikovurderinger og praktisk arbeid.
Gå gjennom en vanlig arbeidsoppgave fra produktvalg til opprydding.
Kontroller at dokumentasjon og praksis stemmer overens.
Registrer mangler og start nødvendige tiltak.
Du kan delegere oppgaver, men arbeidsgiveransvaret blir ikke borte. Målet er ikke at du skal svare på alt selv. Målet er at virksomheten har kontroll også når HMS-ansvarlig har fri.
Kort oppsummert
- Ha oversikt over kjemikaliene og eksponeringen arbeidet kan gi.
- Sørg for at ansatte finner riktige og oppdaterte sikkerhetsdatablader.
- Vis skriftlige risikovurderinger som gjelder de faktiske arbeidsoppgavene.
- Kontroller at tiltakene brukes og virker i praksis.
- Dokumenter relevant opplæring og følg opp mangler med ansvar og frister.